Vårt første møte med Lakselv og Midnattsrock ble en utrolig opplevelse. Fantastisk mottakelse fra publikum og rekord for festivaldagen.
Stian Eliassen i Midnattsrocken gjør opp status på festivalens tredje dag og melder om tidenes innrykk på festivalområdet. "Aldri tidligere har så mange publikummere deltatt allerede på torsdagen, og den absolutt største publikumsmagneten, D.D.E., fikk med flere tusen mennesker på allsang" heter det på festivalens
hjemmesider.
(Foto: Stian Eliassen, Midnattsrock)
Det er langt fra Namsos til Lakselv. Drøyt 1300 km om vi skulle tilbakelagt distansen i bil. Ikke går det mange fly dit i løpet av dagen heller. Dette medførte avreise kl. 03.00 fra Namsos med flyavgang 06.55 fra Værnes.
På plakaten samme dag stod også Wig Wam, og Åge satte standarden for rockemyten allerede da vi møttes på Tromsø lufthavn kl. 09.00. Vi synes kanskje tidspunktet var noe i overkant tidlig for en brun leskende, men han lever helt klart opp til sitt eget mantra. That's Rock n Roll man!!!
Vel fremme i Lakselv gjorde vi morgenens mest rocka grep da vi faktisk byttet plass i baksete-treeren. That's Rock n Roll too man!!!
Damen bak resepsjonen på Lakselv hotell har vært ut en vinternatt før. Innsjekk av to stk morgengretne besetninger med popstjerner gikk så det suste.
Dagens lille høydepunkt er middagen. Normalt ville du nå fått sett bilde av en tallerken med noe mer eller mindre appetittvekkende på. Eller en meny. I dag var imidlertid Iversen i deg kreative hjørnet og konstruerte en iPhone-forsterker ved bordet. Behovet dukket opp da Banana Airlines "Vadsø" skulle akkompagnere middagen.
Fiiine strandbannere. Den grafiske profilen falt i smak i bussen.
Festivalcampen var et syn for guder. Det var telt, busser og campingvogner om en annen, kreativt dekorert og ikke minst montert. Disse karene syntes det holdt nå. Bli litt "klar sjø". Trenger jo ikke ta det for tungt første dagen? Litt vindfullt i teltet kanskje, men det regnet jo ikke så mye første kvelden i alle fall.
Midnattsrock i generasjoner. Hiacen her har tydeligvis deltatt på alle festivelene. Den hadde i alle fall påklistrert plakater fra tidligere år. Ikke rart bussen virket litt sliten....
Egen teltleir til artistene. Vi har her et godt overblikk over det sagnomsuste backstage-området. Stedet hvor myter dannes og mødrene forbyr. Hver artist sin lavvo, og vi følte oss umiddelbart som en del av begrepet "World Music".
Mr lavvo lavvo. Riktig så koselig var det. Bål, reinsskinn og en mulighet til å holder Finnmarksmyggen ute. Problemet var bare at vi luktet bål i flere dager etterpå.
For en mottakelse!!
Vanligvis blir det slått hardt ned på skuldre-sitting på alle konsertene. I Lakselv derimot var man ikke så nøye på det. Mange var det etterhvert som tok høyden til hjelp. Et bra bilde på en vanvittig stemning.
Som en understreking av teksten dukket Midnattssola opp gjennom skylaget i det vi sang om "det fine vi hadd sammen".
Det var et magisk øyeblikk for oss på scenen. Snakk om å få sola i auan...
Vi ber pent om vi kanskje kan få komme tilbake....
Suveren dialog med publiken denne kvelden. Bandet koste seg enormt.
