1998 – 1999

DDE 2 1998

Siste øvingperiode før studio var i slutten av januar. 1. Ferbruar pakket vi truser og sokker og forflyttet oss til hovedstaden, eller "Tigerstaden" som enkelte ynder å kalle den. 14 dager i studio, 4 dager hjemme, 5 dager til cover-fotografering, og til slutt 14 dager i studio. Produsent Svein Gundersens helsetilstand var imidlertid blitt forverret i løpet av vinteren. Svein kunne ikke delta i studio på samme måte som forrige gang. Løsningen ble daglige drosjeturer hjem til Svein med taper. Etter 14 dager i studio lå vi litt etter skjema. Beinhard jobbing. 4 dager hjemme var knapt. Så dro gjengen på London-tur. Stylist Iréne Hynes og fotograf Jörgen Ahlström mente London var et spennende sted å ta cover-bildene. Når det i tillegg ikke koster mer å dra til London enn til Stockholm (som sist), var det ikke mye å spekulere på. NRK Dagsrevyen ville også gjerne være med. De hadde allerede gjort en del opptak i studio. Håkon Moslet i Dagbladet hadde også hørt om Viking-toktet til England, og ba pent om å få slå følge. I tillegg hadde Norske Gram

rekvirert eget video-team som skulle lage "minnebok" fra turen. Det ble 3 døgn med hard jobbing og litt avslapping på kveldene, og det siste døgnet trengte vi til å sove. Utslitte returnerer herrene til moderlandet, klar til nye 14 dager i studio. Tiden ble knapp. Ingar og Jan måtte rigge opp et studio til, slik at vi kunne jobbe med kor og sangpålegg der. Det ble redningen. Nå ble det jobbet kontinuerlig i to studioer. Effektivt. Vi reiste hjem uten å ha hørt så mye som et sekund av plata i noe som kunne sies å ligne en ferdig miks. Rart. Så gikk 14 dager hvor plate fikk være plate. Nå hadde vi behov for å tenke på andre ting. Omsider fikk vi noen mikser i posten. Entusiasmen steg. Påska kom og Ingar og Jan jobbet døgnet rundt.

1. påskedag fikk vi ferdigmiks på hele plata. Samling i studioet til Terje kl. 22.00. Entusiasmen steg ytterligere. Nå kunne omsider coveret gjøres ferdig, nå som en rekkefølge var klar. Og det var på tide. Deadline var 2 dager etter. Helga etterpå fikk Tande P besøk i "På'an

i gjen" (du-du-du-duuudu). Nå var lanseringa av "OHWÆÆÆÆH!!!" i gang. Uka etter ble plata sluppet med stor slipp-fest på Norsk Rock Café i Trondheim. Forhåndssalg: Drøye 82.000 eksemplarer!

Turnéen i forbindelse med OHWÆÆÆÆH!!! varte i sju lange og ørten brede. Den ville liksom ikke helt ta slutt. Men så kom jula, og tid for nytt juleshow. Vi har liksom hatt for vane nå i noen år, å holde julebord. Helt tilbake i '93 syntes vi kanskje vi skulle spille litt før julebordet også, og satte opp vårt første juleshow. Åge Aleksandersen og konferansier Tore Strømøy var den gang våre hovedgjester. Dette var en søndag. Kunne jo liksom ikke bruke en potensiell spillekveld på julebord og fanteri! Juleshowet ble godt mottatt, og pressen begynte etter konserten å snakke om en fremtidig tradisjon. Vi for vår del var nok akkurat da mer opptatt av kveldens høydepunkt; juleribbe med øl og akevitt! Trodde vi. Søndag, Central Hotel i Namsos i 1993 og ingen servering av.

brennevin. Men, det ble nå ei rå..... Året etter hadde vi akkurat gitt ut RAI 2, og valgte å stå over juleshow. Vi var jo ikke nødt til å gjøre det til en tradisjon, mente vi. Men i '95 var vi igang igjen. Og i '96. Og i '97. Og i '98. Tradisjon? Vi startet juleshowene uten å ha en eneste egen julesang. Det ble Vinsjan på kaia, Det går likar no, E6, Det umulige e mulig, og Julekveldsvisa, En stjerne skinner i natt og Vårres jul. Et behov hadde meldt seg. I '95 ble "Kanskje kjæm nissen" til, som et samarbeide mellom Frode og Hans Roger Selnes, som skrev en monolog vi skulle "kle inn". Vår første julesang. Idéen modnet i hodet på låtskriveren, og han forkynte stolt det glade budskap for kollegiet, under spilling på Grand Canaria, påska '99. I 30 graders hete og med nysvidde skuldre, kinn og mave; "æ har 5 sanga klar te jul-plata!" Tilbaketrukket på en strandrestaurant fikk vi andre høre "God Jul, God Jul, God Jul", "Ho-Ho-Ho sa nissen" og "Norn-sømn-sjur". I juni startet forberedelsene. Vi hadde klokketro

på prosjektet. Nå skulle vi bare turnere halve Norge, ha litt sommerferie, og så, i august, ikke på en holme utenfor Homborsund i Aust-Agder, men derimot i en mørk kjeller i Kulturhuset i Namsos; der skulle julestemningen strømme ut i form av vakre juletoner. Det var vel litt for mye å håpe på snø i august, sånn bare for stemningens skyld. I stedet ble det faktisk varmere i Namsos, en kveld i august, i 99', enn det var på Grand Canaria samme påske. Strålende solskinn første studiodag, etter den elendigste sommeren på mange år.

Dette skulle gå kjapt og greit. Juleplate hjemme i Namsos. "Vi er ferdig i løpet av 3 uker" var omkvedet. Det tok 6 uker. Ingar (produsent og tekniker) visste vi var et "petti-meter", og dette var så visst intet unntak. Men hva gjør vel det når resultatet blir bra? Det var vel heller noen forestillinger som ikke stemte helt... Vel i gang med innspillinga skulle idéene sorteres og vurderes og prøves og feiles.

En av dagene vi holdt på med "Sjanty for Sjømannskjerka", ble "farven" på låta diskutert. "Det hadde vært j.......... tøft med blikkfløyte og fiolin og banjo på den låta" kom det fra ett hold, som ikke rakk å trekke pusten før svaret fra det andre holdet kom: "I kveld spiller "Tramps" på Steinkjer!" Han satt og leste avisa. 10 minutter senere var avtalen i boks, og et døgn senere var tre av vestlendingene ferdige med sine pålegg. I Namsos. Frelsesarmeen har vi alltid hatt et godt forhold til, og stiller gjerne opp når de spør. Da teksten til "Jul'kortet" forelå, var det omtrent som at det stod "Frelsesarmeens Nasjonale Hornorkester" skrevet mellom linjene. Heldigvis sa de ja til å være med. For oss var det omtrent som å få en utmerkelse. Stolte som haner kunne vi forkynne til koner og samboende: "Tænkt dæ da, Frelsesarmeens Nasjonale Hornorkester, på plata vårres! Hæ?" Entusiasmen forsvant vel litt da koner og samboende ikke helt delte vår begeistring.

"Kanskje kjæm nissen" blir på juleshowene skrevet og fremført av konferansier Hans Roger Selnes. Han har forresten vært fast konferansier siden '95. Dyrlegen. I alle fall, på plata kunne vi ta oss friheten å spørre noen andre om å gjøre dette. "Brain-storming". Forslagene haglet vel ikke direkte, men tre - fire navn dukket opp. Og øverst: Odd Børretzen. "Han sei garantert nei" kom det fra pessimisten. Optimisten mente at "det e' no i så fall det værste som skjer". Kontakten ble opprettet, og, etter å ha hørt igjennom konsertopptak av låta og tygd litt på idéen; Hr. Børretzen ville svært gjerne bli med. "De gode hjelperne" ble etterhvert mange, med strykere, barnekor, kammerkor, ungdomskor og til og med familien.

Plateinnspillinga ble omsider avsluttet, og coverbilder ble tatt i Trondheim. Lasse Berre holdt kamera, mens Irene Hynes hadde fikset klær. Idéene haglet. Bildene ble meget bra, og alt lå vel til rette når coverdesigneren skulle gå inn i sitt aller innerste. Han kom ut etter noen uker i isolat, humrende for seg selv, med

verdens "værste" engler. Presten i Overhalla delte ikke helt coverdesignerens udelte glede over himmelens nye ambassadører, og syntes de passet bedre på en russe-avis. "Hva er det egentlig de vil?" lurte han på, og omtalte vel i grunnen hele produksjonen.

Det lurte ikke hovedstadspressen på denne gangen. For første gang kunne vi notere oss for terningkast 5 fra VG, terningkast 4 fra Dagbladet, og terningkast 5 fra Aftenposten. Litt merkelig ble det da å registrere at "våre egne", for å bruke et slikt uttrykk om Adressa og Trønderavisa, var så totalt negative. Vel, det er nok ikke meningen vi skal skjønne....

Midt i det hele skulle vi lage musikk-video. Aldri har vel "jule-gatene" i Namsos blitt hengt opp tidligere. Torsdag 4. november braket det løs. Sentrum ble sperret av tidlig på kvelden, og diselaggregat, PA og en megafontalende Lornts Mørkved sørget for at mellomfornøyde sentrumsboere mistet såvel kveldskos

som nattesøvn. Men heldig med været var vi. For første gang skulle også juleshowet, som nok er bakgrunnen for at det i det hele tatt ble noen juleplate, tas ut av Namsos. Litt ambisiøst mente vi, helt til det gjenstod kun halvannen måned. Vi hadde i utgangspunktet booket Øyvind Blunck og "Fridtjof" for to dager i Namsos. Når vi så bestemte oss for å ta hele produksjonen med på turné over en hel uke, hadde faktisk ikke her Blunck tid til det. Men det hadde heldigvis to herrer

som ikke hadde spilt sammen på 13 år. Joda, vi er klar over at det er en sannhet med modifikasjoner. Vi vet at de spilte sammen i Tusenfrydparken sommeren '99. For oss var det en stor stor ære å få turnere en hel uke sammen med Knutsen&Ludvigsen, og å gjøre 4 show med Øyvind&Fridtjof. Oppsummering av julebidraget fra D.D.E. i 1999: 70.000 solgte juleplater, utsolgte juleshow, med ekstraforestillinger de fleste stedene vi besøkte. Det ble ei fin jul.

TRONDHEIM 20011114 DDEs juleshow.....