Tekst: Rolf Mokkelbost – Melodi: Frode Viken
Telefon den ligg i lomma
Og postkassa e tom
E så leng sia æ har hørt fra dæ
Du sa du skulla skriv
Du sa du skulla ring
Og du sa at du va glad i mæ
Æ va blomsten på marka som sol og sommerbris
Men blomsten som du såg e no dekt med rim og is
Æ veit at tida går
For dagan blir te år
Æ tørke inn og smuldre bort
Får nye gråe hår
Æ veit at tida går
At æ må takk for det æ får
Det e den gamle historia
Det e skjebnen som rår
Da vi møttes første gangen
Hadd’ du så mang gode ord
va så fint at æ trudd på alt du sa
Du sa æ va den første
Den eneste og største
Og at vi to skull’ få det så bra
Men det æ itj forsto va at du berre likt å jakt
Æ visst itj at man love mest når minst e sagt
Æ har prøvd å spå mæ i handa
I håp om at no’n kan sjå
Men det e berre du som kan gi svaret
Hvordan det her vil gå
