Tekst: Olav Wien – Melodi: Frode Viken
Nedi vogga ligg en liten gut,
under dyna, på ei blomstret put’
Varm og god med mjuke kinn,
med drømma som en gang va min
Korr mang daga, korr mang år?
Det finns svar vi aldri får
Når du hold han tett innte
kan du kjenn at det e
Som å skriv på blanke ark
Som å trø på rima mark
Som å seil ei vinternatt
læng før kursen e satt
Som å så i frodig jord
Som en sang helt uten ord
Som å seil mot ukjent havn
uten sorga, uten savn.
Åran flyg, han går hand i hand
med den jenta som han nettopp fann
han kjenne kor det bryt og brinn
når det rødme i to jentekinn
Korr mang daga, korr mang år?
Det finns svar vi aldri får
Når han hold ho tett innte
kan han kjenn at det e
Og på benken sett det to i lag,
kjenne varmen fra en sommerdag
Syns at åran gikk så alt for fort
My som skulla vært sagt og gjort
Korr mang daga, korr mang år?
Det finns svar vi aldri får
Når han hold ho tett innte
kan han kjenn at det e
