Tekst: Terje Olsen – Melodi: Frode Viken
Den gang da æ va ung og dum dro æ på tivoli
Æ skull’ kjekk mæ for ei lekker Trondhjemspi’
Det vart no’n tura opp og det vart no’n tura ned
Dæm sei livet e en berg og dalbane
Ho va vakker som en engel, æ hadd nesen høgt i sky
Æ trudd æ berga brukbart, men æ dala ned i stry
Det va vel berre tøv at æ sa ja te neste prøvels
Ho trudd vel æ vart flinkar med litt øvels’
Av natur e æ skeptisk, men æ tar no’n sjansa lell
Dæm sei at livet e en karusell
Det gikk så bra i starten, men da farten b’ynt å øk
Gikk det rundt for mæ og kara ska itj kauk
For mytji av det gode e itj bra
For tidlig å angre men for sent å hopp av
For mytji av det gode e itj bra
Men æ må sei B når æ først har sagt A
Spøkelsestunell’n – Æ va dum og lot mæ frist
Æ villa lær’, det va så mytji æ itj visst
Alt kan skje i mørket, tanken fikk mæ te å gys
Dæm sei i enden av tunellen e det lys
Æ e itj den som trur så my’ på heksa og vampyra
Men da vart æ skremt, for æ kunn’ itj styr a
Ho ment æ kunn’ vær heldigar i tombolabua
Æ kjøpt lodd, sjøl om æ hadd mista trua
Flaks e skeivt fordelt, men aill’ kan vinn litt småtteri
Dæm sei at livet e et lotteri
Gevinsten stakk ho av med, ho renska øverst hylla
Æ punge fortsatt ut for det æ tulla te i fylla
