Tekst: Rolf Mokkelbost – Musikk: Frode Viken
Det sto ei lita dame på Karl Johan i går
i armeens svarte uniform
med kort og gråsprengt hår
Ho va så spe og vever men hadd’ så godt et blikk
og smila blidt og takka for alt det som ho fikk
Der står ho heile dagen – no’n gang med gitar
og ber dæ om en gave til dæm som itjno’ har
Og framfor ho heng gryta, ho skal lag’ julefest
kor den som har det vondt
og den ensomme e gjest
Ho e soldat og kjempe mot urett og savn
ho e søster til all’ dæm som har lagt ut fra havn
og ho veit at en gang der verden itj e kald
møtes himmel og jord i en stall
Ho gir suppe, såpe og frelse og sin barmhjertighet
for størst av alt og alle e håp og kjærlighet
Det som du legg’ i gryta gjør ho om te et lys
som skin’ i mørke natta og varme den som frys
