Tekst og melodi: Frode Viken
Ho va ei rett’lig frøken
Ei skikkelig, ordentlig dame
Gutan vart stor i auan
Da dem såg ka æ hadd med
Ho brukt lebestift og sminke
Og veldig fine klær
Blikket i fra kompisan sa mæ
At ho gjor’ mæ svær
Men så kom vi te det punket
da æ vart mett av å av sjå
Æ villa helst gå rett på sak
og begynt så smått å klå
Æ skull’ vis dem all at her
va det straka vei’n te bingen
Men den fine frøkna her
va itj interessert i tingen
Ho sa:
«Husk æ e forlova,
men kyss mæ, kyss mæ, kyss mæ»
Ho skjøyv mæ bort
og trakk mæ te sæ
Ho brukt mæ som ein jo-jo
«Husk æ e forlova,
men kyss mæ, kyss mæ, kyss mæ»
Ho greid itj helt bestem sæ
for et nei eller ja
Nei, nei, nei, nei,
kyss mæ, kyss mæ, kyss mæ
Men trur du at ho fór da
Nei, ho vart settan pal
Æ ymta om at det va litt sent
Og æ prøvd å legg’ kabal
Ho villa ha mæ ut av sofa’n
og æ øyna en liten tjangs
Ho trakk mæ tett inte’ sæ,
men ho skull’ visst berre dans
Æ kunn’ jo ikke dy mæ
æ mått jo kjenn’ på tingern
Da vart ho morsk i målet
og slo mæ over finger’n
Plutselig vart ho veldig trøtt
og gapa no’ så gæli
Æ sa at ho kunn’ overnatt
uten at det gjord mæ noe særlig
