Tekst: Idar Lind – Melodi: Frode Viken
Da æ mønstra på i Rørvik
Hadd æ knapt fylt atten år
Vi gikk mellom Kirkenes og Bergen,
der hurtigruteleia går
Han som æ delt lugar med
va en byssegutt fra Helgeland
Han va atten som mæ og ungdom,
men kunn allerede kall sæ mann
Æ skjønt at leia va livet
og livet e tungt for mang
Æ skjønt at leia va livet
Leia e livet og lang
Æ meldt mæ inn i Sjømannsforbundet
da tillitsmann spandert dram
og forelska mæ i ei i sters’n,
men æ våga itj å stikk haue fram
Helgelendingen plukka opp ei
på kaia i Hammerfest
Ho va femten, æ vet itj ka ho rømt fra
og kæm ho hata mest
Ho kom sæ fra Hammerfest te Bergen
uten å kjøp no’n billett
Men æ visst ka ho mått betal med
for i køya under låg dem tett
Æ må innrømm, æ tenkt nok mest på mæ sjøl,
på ka dem gjord og ka æ drømt
Da ho gikk i land i Bergen visst æ ennå itj
kæm ho hata, og koffer ho rømt
Den kvelden i Bergen ramla ho fra sters’n i sjøen
va det med vilje, eller va ho ei kløn
Heldigvis sto Gnist’n attmed rekka da ho datt
Han fikk berga ho i land, men æ tror itj ho sa takk
Neste gang vi kom til Rørvik da mønstra æ av
De anneran segle kanskje enda på et eller anna hav
