Tekst: Rolf Mokkelbost – Melodi: Frode Viken
Æ trudd’ da’n i går va bra
sjøl om det falt no’n dumme ord
æ trudd’ du skjønt æ itj meint det
men æ ser det satt’ djupe spor
Æ lovva dæ latter og liv
og no skriv du at du frys
at ordan min har brent dæ
at æ har blåst ut et lys
Når ordet e sagt
Og når det kjæm forhasta
e det som den første stein vart kasta
Når ordet e sagt og det uheldige høres
da e det gjort det som itj skull gjøres
I begynnelsen var det ordet
står det skrevet ned et sted
Men det som blir sagt te slutt
Kan vær’ verst å få gjort no med
Æ har leita i mang år
for å finn ordet som skull gå
fra hjertet mitt til te ditt
men æ laga berre sår
Æ skulla gjerne ha lagt
peng og gull på bordet
om det kunn vært usagt
det eine ordet
