Tekst: Idar Lind – Melodi: Frode Viken
Ho har parkert ein gammel Opel Rekord
drekk te fra en termos og kike på fjord’n
Ho tenke på han som reist bort i går
te London, Paris eller Roma
Han snudd ryggen te alt som va smålig og smått
Ho kike på fjord’n, koste smula av fanget
og ønske at han som for hadd forstått
at fjord’n e en del av havet
Den som aldri har våga å snu sæ
kan aldri finn ut kor han e
Den som jakte på svaret der regnbuen står
finn alltid et spørsmål te
Den som aldri har sett sæ tebakers
kan aldri finn ut kor han ska
Den som aldri har kika på Namsenfjord’n i regn
kan itj sei han veit alt om Europa
Ho fylle opp tanken på Essostasjon
Dæm gjord alltid det når dæm kom heim fra tur
En gubbe har leid sæ en film med James Bond
Han unne sæ det når’n får trygda
Ho kjøre mot regnet, slår viskeran på
Over kinnan rinn svarte stripa av sminke
Sikten e sjaber, men alt ho kan sjå
e også en del av reisa
Etter asfalten kjøre en Opel Rekord
i saltblanda regnrokk som driv inn fra fjord’n
Bak rattet sett ho som vart igjen i går
No e ho tom for tåra
Ho tenke på turan med han som rømt
Regnet mot frontruta kan aldri vask bort
minnet om stundan med han som glømt
at ho e også en del av Europa
