Tekst og melodi: Frode Viken
Du styre og du dulle,
æ mekke og æ bryt
Du stryk mæ over kinnet,
og trøste når æ syt
Du tar dæ av det mjuke,
mens æ kan vær litt rå
Æ e hånd og du e hanske, med blondekrave på
Du elske dill og dall og nips
og e for veik te å skift dekk
Æ e hard og rå og tøff,
og e rødstrømpan sin skrekk
Skitkjærring, bøkkeltre,
guds gave te en mann
Når du e som mest hjelpesløs,
får æ vis ka æ kan
Skitkjærring, bøkkeltre,
veit itj opp-ned på ei sag
Du e kvinnfolk, æ e mann,
når vi to e i lag
Æ e på by’n med gutta,
du strikke og du syr
Du kvittre som en fugl på kvist,
æ brøle som et dyr
Men du har greid å temm’ mæ,
som ekspert på kvinnelist
Finn du frem hvert svake punkt, og hver en liten brist
Du puse, kose, susse, stryk,
og har mæ i di makt
Æ raute, brumme, grynte, mel
og har lite æ skull’ ha sagt
Når du kose mæ og stryk
Gjør det te at all motstand ryk