Tekst: Olav Wien – Melodi: Frode Viken
Ho kom fra jobben ho elska og hata
Et smil og et tegn fra en bil oppi gata
Sjøl om kroppen va sliten
Og tankan va grå
Hadd ho taket på livet
Og visst korr ho skull gå
Ho gikk ned i smuget der vi helst itj går
Der husan ligg mørk og sola itj når
Mellom brustein og skur
I en verden av mur
e ho en blomst som ingen ser
e ho den bønna ingen ber
Som stakkars Houdini
Lenka te sæ sjøl
Et skip uten anker, ei skute uten kjøl
Som stakkars Houdini
Vi kan tål og vi kan savn
Når vi veit at vi finn ei trygg og rolig havn
Ho bær på en drøm ho sikkert itj når
Og livet e gåta ho aldri forstår
Ho kan gå gjennom storm
Ho kan tross mørke natta
Som en blomst som ingen ser
Som ei bønn vi aldri ber
