Tekst: Olav Wien – Melodi: Frode Viken
Æ såg dæ første gangen i en togkupe
Vi va på reise med NSB
Du hadd smilehull, va så blid og glad
Hadd itj sett dæ før, va spent på kæm du va
Det skjedd mellom Namsos og Grong et sted
Det va ledig plass så æ sætt mæ ned
Æ tok sjansen og fikk et svar
Det va der vi vart kjærestepar
Det vismann sei e det en vismann veit
Ingen trøng å søk, ingen trøng å leit
Det vismann sei e det en vismann veit
Den som går sti’n alein
Vil finn kjærligheita på vein
Og heile sommer’n gikk som en sommer ska
Visst itj korr vi skull, korr vi kom i fra
Tok en øl på en brun kafé
Fikk et kyss på Champs-Élysées
Et sted på vein gikk et anna spor
Du sa takk for dæ da du snudd og for
no sett æ på en tom perrong
Et sted mellom Namsos og Grong
Går du mellom rustne spor
Ser på blomster og det som gror
Med en drøm som du hold tett
håpe vismann igjen får rett