Tekst: Terje Olsen/Frode Viken – melodi: Frode Viken
Han kom alein te festen
hadd vært bortreist ganske leng
vi va fler som villa hør om det va nå nytt
Vi fikk spandert dyre dråpa
her skull’ det itj stå på peng’
Æ følt’ at her va det no’n som vart snytt
Pluts’lig sto ho der i døra og temperatur’n steg
Det va ho han skrøt av som den aller besta
Ho sa: «Du e bra lik dæ – du e både full og feig»
og så gikk det som det gjerne går på festa
Alarm! Full fyr!!
Det e skummelt å tømm’ sprit på gamle glør
Alarm! Full fyr!!
Gammle flamma blusse opp som før
Brent barn e gjerne redd for varmen
men han her han ensa itj alarmen
Alarm! Full fyr!! Full fyr!!
Men det stoppa itj med det for det kom en kavaler
som ridderlig skull hjelp ho og forsvar a
Han vart ansett som en bengel som itj hadd nå med det her
og så endt det med et oppgjør mellom kara
Så ho som va objektet vart gjort te en statist
og seier’n, den skull avgjøres med bryting
Ho fikk itj noe trøst sjøl om ho va like trist
Tøffe kara høre itj på syting
