Tekst: Rolf Mokkelbost – Melodi: Frode Viken
Va sent da vi gikk heim, men natta va lys
Vi satt’ oss på en benk og kvilt oss litegrann
Og under oss sov by’n mens vi satt der hand i hand
Vi trengt itj å sei no’, det va jo berre oss
Du hadd’ så fin en kjole, du hadd’ så mjuke kinn
Og inni mæ så ønska æ at du, du mått bli min
Ei svale gjør ingen sommer, men du vart sommer’n for mæ
og sia va det livet æ skull’ ha sammen med dæ
Ei svale gjør ingen sommer, men du vart sommer’n min.
Og det e godt å tenk på når den sommer’n her og forsvinn
Vi tåle’ tunge daga når vi har dem som e lett
Det e så fint å vær’ i lag med dæ min venn
For når vi dele på to blir det dobbelt opp igjen
