Tekst: Olav Wien – Melodi: Frode Viken
Æ forstår itj heilt ka livet vil mæ
Korr dagan føre mæ hen
Så mang spørsmål og altfor få svar
Æ må still dem igjen og igjen
Æ veit at himmel’n farge havet
At inga makt styre over det
E det sånn at lykka e ei stjerne
Så langt bort at ingen får den ned
Vi trør ut i ingenmannsland
Med forsiktige skritt
Og vaktsomme blikk
Det e skillet mellom gut og mann
Vi trør ut i ingenmannsland
Å stå oppreist og trygt
Uten angst, uten frykt
E det vel ingen i verden som kan
Og koffer va det vi som vart sammen
At vi går trofast på samma sti’n
Det e så godt å ha dæ nær’ mæ
Og løs flokan med ei flaske vin
Det e sjelden en dans på rosa
Men det kan lign’ en vakker sang
Vi hold hverandre hardt når det røyne på
For vei’n den e enno lang
Den kjem den da’n
når all slagan har stått
Og ingen bryr sæ
om å tap eller vinn
Æ ska stå heile løpet
og gå heile vei’n
Æ ska følg dæ
te den ytterste grind
