Tekst: Terje Olsen/Frode Viken – Melodi: Frode Viken
Æ mein det va litt enklar før
å sjå kæm æ kunn’ lit på
No e æ mer i tvil,
æ får mæ aldri te å tru på
En pianostemmer
uten solbrilla og førerhund,
og frisør’n uten femi gange
bør ha gyldig grunn
Næ næ næ næ næ næ
Æ tar det med ei klype salt
Næ næ næ næ næ næ
Må man absolutt forandre på alt
Det e itj det at æ itj like
framskritt og forandring
Men det får værra grenser for
omvendels og forvandling
Senjaværing fri for bannskap,
Trondhjemspol’ti uten bart
Kan en prest som aldri tvile
trøst en som levd for hardt
En gang va det lov
å kall’ en spade for en spade
No har det meste blitt forbudt,
og nåde den som sa det
En baker uten morrabrød,
en neger, krite kvit
Ska en muslim uten kompass
si mæ hvordan vi kom hit
